Fordypningsoppgave

I denne oppgaven har jeg valgt å se på forholdet mellom hovedpersonen og forfatteren i tre forskjellige kriminalromaner av tre ulike forfattere, og hvordan dette forholdet kommer til uttrykk i bøkene. Jeg skal også sammenligne disse hovedpersonene og forholdet med forfatteren med hverandre. Bøkene jeg har tatt for meg er ”Blind gudinne” av Anne Holt, ”Snømannen” av Jo Nesbø og ”Morder uten ansikt” av Henning Mankell. Grunnen til at jeg valgte denne oppgaven var at jeg så på det som en mulighet til å bli enda bedre kjent med tre populære kriminalromanforfattere og deres måte å skrive på, for ikke å si selve kriminallitteraturen som sjanger. Dessuten så jeg på det som et påskudd til å bli tvunget å lese mer kriminallitteratur, for forhåpentligvis å kunne nyte mer glede av den populære sjangeren. Jeg kom frem til disse tre bøkene av flere grunner; for det første var de skrevet av populære samtidsforfattere, og var alle av typen politiromaner. Jeg så på det å velge én mannlig norsk, én kvinnelig norsk og én svensk forfatter, som en mulighet til å få et mest mulig helhetlig inntrykk av kriminallitteraturen i Skandinavia i dag. For det andre var to av bøkene debutromaner når det gjaldt den spesielle serien, slik at jeg fikk et best mulig sammenligningsgrunnlag når det gjaldt førsteinntrykket disse to. Det at de også er skrevet på omtrent samme tid, gjør at jeg får et godt sammenligningsgrunnlag når det gjelder hvilke temaer som blir tatt opp.

Jeg vil først fortelle om kriminallitteraturen generelt, med særlig vekt på undersjangeren politiromanen. Deretter vil si litt om de ulike forfatternes liv, før jeg vil analysere hver og en av romanene. Til slutt kommer jeg til å ta en slags gjennomgang av de belyste emnene, hvor jeg spesielt vil se på oppgavelyden og konkludere.

Fordypningsoppgave!

Da er det tid for å blogge litt igjen! Første time etter en uke med fri, og det er i gang med hardkjøret igjen. Leselysten har ikke vært så stor som den burde ha vært i høstferien, men det har blitt noen sider likevel. Går mot slutten av min andre bok "Morder uten ansikt" av Henning Mankell. En skikkelig "pageturner", som Audhild ville kalt det. Jeg startet med "Snømannen" av Jo Nesbø. før jeg straks begynner på siste bok "Blind gudinne" av Anne Holt. Jeg har tenkt litt rundt problemstillingen min, som enda er litt uklar. Har ikke helt klart å komme med en konkret problemstilling, men jeg har noen utkast. Per i dag høres problemstilling omtrent slik ut: "Hvordan blir krimsjangeren benyttet av tre nordiske forfatterere. Sammenligning av komposisjon og skrivemåte mellom de tre forfatterne. Evt. forholdet mellom hovedpersonene og forfatteren i de ulike bøkene og hvordan dette kommer til uttrykk i bøkene". Jeg har ikke tenkt så mye rundt hvordan jeg vil jobbe frem mot en fremføring og hva denne fremføringen skal innehold, men det skal jeg tidsnok finne ut ;P

Kort anmeldelse av Jo Nesbø's Snømannen

En seriemorder er løs. En iskald drapsmann som aldri etterlater seg annet enn akkurat de sporene han vil at etterforsker Harry Hole skal finne. Det blir en jakt på liv og død. En kald krig morderen har bestemt seg for å vinne. Som alle store saker begynner også denne i det små. Oslo-politiet står overfor en rekke mystiske forsvinninger. De som blir meldt savnet, er alle gifte kvinner med små barn. Men ingen av de savnede etterlater seg spor eller indikasjoner på hvor de har tatt veien. Bare spørsmålene står igjen. Hvorfor har ingen sett noe? Hvorfor dukker det aldri opp noen lik? Og er det virkelig en sammenheng mellom forsvinningssakene i Oslo og kvinneliket som ble funnet ille tilredt på toppen av Ulriken i Bergen for en årrekke siden?

Tråden som ser ut til å binde sakene sammen er syltynn, men likevel ikke til å ta feil av. I nærheten av åstedene har noen bygget en snømann. Den står der som et monument på morderens ugjerninger. Men hva snømannen prøver å fortelle, er det ingen som får med seg. Sannheten smelter nemlig i takt med snøen. Bare uhyggen og frykten for hvem som skal bli morderens neste offer står igjen når Oslo-politiet må vedkjenne seg sakens eneste klare fakta: Det går en seriemorder løs i Norges hovedstad, og det er bare et spørsmål om tid før han vil slå til igjen.

Harry Hole står foran en av sine mest komplekse saker. Ikke bare fordi en stadig smartere og mer utspekulert morder leder Oslo-politiet til feilaktige pågripelser flere ganger, men fordi Harry Hole kjenner hans nærvær på kroppen. Det er som om morderen puster ham i nakken. Harry Hole må ta i bruk alt han har lært om seriemordere hos FBI og mer til i jakten på den såkalte "Snømannen". Men det er først når han gjenåpner gamle kriminalsaker og frosne lik begynner å ramle ut av skapene, at Hole skjønner at tampen brenner. Oslo-politiets sorte får er i ferd med å seile opp som en etterforsker i særklasse. Med sitt tvilsomme rykte, et anstrengt forhold til alkohol og en frynsete personlig moral drives handlingen vel så mye framover av etterforskerens indre demoner som av dem han jakter på i den virkelige verden.

I denne romanen bekrefter Jo Nesbø sin posisjon i toppen av norsk krims elite. I scene etter scene bygger forfatteren opp fortellingen så nervepirrende at det er svært vansklig å lukke boka når man først har åpnet den. Man kan kjenne blodsmaken i munnen under ofrenes desperate flukt og føle angsten bite idet morderen sakte, men sikkert innhenter dem og kvinnene skjønner hva de står ansikt til ansikt med.

AP vs. FrP

Da var tiden inne for å se på forskjellene og uenighetene mellom norsk partier. Og hva passer vel bedre da, enn å se på motsetningene mellom de to kanskje mest rivaliserende partiene, nemlig Ap med Jens Stoltenberg og FrP med Siv Jensen som hærfører.
Opplysningstida var en epoke i vår tidsalder som bygde på toleranse og ytringsfrihet. Å kunne si og mene det man vil uten å bli fysisk straffet for det er mye av det politiske debatter går ut på den dag i dag. Når man skal sammenligne dagens politikk med politikken i opplysningstida, kan man, for å ta et eksempel, dra fram to-tre viktige punkter i Ap’s handlingsplan. Arbeiderpartiet mener det er viktig å holde skattenivået noenlunde der det ligger i dag, slik at det fortsatt er liv laga for offentlige tjenester. De er heller ikke for privatisering, men mener at det skal være et tilbud for alle. Ett siste punkt som kan være verdt å nevne er at Ap er åpne til å ta imot arbeidsflyktninger, og vil integrere dem bedre. Disse verdiene bygger på mye av det folk som levde i opplysningstida jobbet for. At partiet stiller seg åpent for å ta imot flyktninger går jo mye ut på toleranse og menneskerettigheter generelt. Menneskerettigheter er en sentral verdi i de andre punktene, og denne verdien var sentral i opplysningstida.
For å komme tilbake til ulikhetene mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kan jeg starte med og si litt om skolepolitikken til de to partiene. Når det kommer til dette punktet står de to partiene ganske langt ifra hverandre. FRP vil ha flere private skoler, som gjør at det blir dyrere å gå på skole, mens AP heller vil ha det slik som det er i dag. Som innebærer at barn skal gå på den skolen som ligger nærmest der de bor. Ap vil også utvide antall timer i grunnskolen, for å innføre mer kroppsøving, de ønsker at barn skal få muligheten til å få morsmålsopplæring og de vil at alle barn som ønsker leksehjelp, skal få det. FRP, på den andre siden, ønsker at det skal bli innført skolemåltider, og at unger skal begynne med karakterer helt fra 5. klasse. Det virker som om Arbeiderpartiet er litt mer varsomme og tenker mer på framtida og de neste generasjonene enn FRP. FRP har på den andre siden planer om å ta ut mye mer penger fra oljefondet og bruke det til eldreomsorg, skoler, veiutbedring osv. Samtidig kommer de med lovnader om billigere bensin og lavere skatt. Ser man nøye på det forstår man at mye av disse oljepengene er ment å dekke over de manglende inntektene her. Når det gjelder skatting, er det en solid forskjell på AP og FrP. Blant milliardærene i Norge, er det nok flere tilhengere av FrP enn AP, siden FRP vil ha lavere skatt for de med formue. AP er heller for at de rike skal betale mer, for å kunne ”gi” mer penger til de ”fattige”. En slags ”ta fra de rike og gi til de fattige”-ideologi. Med AP i regjering, vil det dermed sannsynligvis bli mindre forskjeller på fattig og rik enn med Frp ved roret.

Min misunnelige frisør

Vi har da sett og lest "Den misunnelige frisøren" av Lars Saabye Christensen og har fått i oppgave å skrive litt om forskjellene mellom bok og film og adaptsjon generelt. Som vanlig er ikke handlingen helt den samme skriftlig som på film, i denne filmen er unormalt sentrale ting endret. Handlingen er relativt knapp, så det er lett å følge med i handlingsgangen.
Kronologien i filmen er mer eller mindre lik med hvordan den er i novella til Saabye Christensen, dermed går man gjennom historien på omtrent samme måte begge sjangrene. Handlingen og detaljene derimot er ikke like likt. Personkarakteristikkene fra novelle til film stemmer overhode ikke overens. I novelle blir f. eks Bent fremstilt som en lett overvektig kar som stadig blir rundere i kantene. Delvis fordi han er oppe om natten for å spise smultringer. Dette blir blandt annet ikke ofret en tanke i filmen. Det samme ser vi når det gjelder frisøren Frank. I novella er Frank en slank mann i 50-årene, mens han i filmen er en smålubben og grå type. Den tredje personen i fortelingen, Susie, eier en døgnåpen kiosk under leiligheten til Bent. I filmen flytter derimot Susie inn i lokalet under leiligheten og starter opp en slags spa salong. Susie lider av store hukommelsesproblemer, og tror at hun og Bent treffer hverandre for første gang, hver gang de treffes, i filmen. I novella nevnes ikke hukommelsesproblemene i det hele tatt. Filmen slutter med at Susie skal flytte, men kommer tilbake. Dette skal fungere som en romantisk avslutning. I Saabye Christensens novelle skildres heller ikke dette.

Følg min skoleblogg!

Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle til å følge denne bloggen!

Første innlegg!

Hei alle sammen og velkommen til min blogg! Dette er en blogg hvor det ikke vil bli skrevet om følelser og tanker, men om fagstoff. Dette er første gang jeg prøver meg på blogging, og det er kun vår lærer Audhild sin skyld. Jeg tror dette kan bli interessant, og et spennende avbrekk fra vanlig, ordinær undervisning.

Mine blogger i tiden som kommer vil som sagt omfatte temaer knyttet til skole og skolearbeid. De fagene det vil skrives om er Norsk, Historie og Religion og etikk. Disse fagene opptar stor del av timeplanen min i 3. klasse ved Idrettslinja på PVGS.

Dette er noe av det som kommer til å skje på bloggen min i fremtiden og jeg håper å få mange og gode kommentarer på mine arbeider!

Mvh Vegar Møane!